Hvorfor?

Det hele startet kl 10:40 på en ellers rolig søndag kveld. Etter snakker om iranske valget av og på i flere timer (hvis ikke dager, hvis ikke uker), så jeg en tweet at med en dybde på ironi som er vanskelig å fullt ut forstå, påpekte ridiculousness av CNN. Som en åpenbart valgfusk valg i en av verdens viktigste land ble begått, USAs eldste 24-timers News Network rapporterte i hovedsak om hvordan forvirrende den nye fangled digitale TV var.

"Kjære CNN: vennligst rapportere om Iran, ikke Twitter. # cnnfail # iranelection, skrev "nympholepsy. Den doble hashtags (pound symbol før et emne) åpnet døra for meg, en 25-åring som aldri hadde selv reist til Midtøsten, til å bli en aktivist i Iran.

Det var sannsynligvis # cnnfail som appellerte til meg først. Jeg hadde sett i 2000, det første presidentvalget som jeg virkelig var innforstått, hvor legitime krav fra velgerne undertrykkelse ble ignorert av mainstream media som konspirasjonsteori. Som en innfødt av Ohio, så jeg ligner legitime krav fra min hjemstaten børstet under teppet.

Hvis mediet ikke var befolkningen delaktig. Det var ingen protester som rystet stabiliteten i regjeringen vår. Ingen massebevegelser mot omveltning av demokratiet vårt.

# iranelection hadde ikke den luksus vrangforestilling vår. I forkant av latterlig skjeve resultater, var opposisjon hovedkvarter plyndret, dissidenter arrestert. Den Khamenei-Ahmadinejad regjeringen ønsket å minimere eventuelle ledere som kan lede en revolusjon mot den. Uheldigvis for dem, hadde denne revolusjonen ikke regne hoder til å lede dem. The Ayatollah hadde ikke lest den lærdommen fra Moldova.

Gjennom kraften i sosiale nettverk, var enkelte iranerne i stand til å mobilisere hverandre. Twitter hashtags skapte en øyeblikkelig collectivity som aldri kunne bli skapt av noen mainstream media. Når regjeringen skjønte hva som hadde skjedd, forsøkte de å stenge den ned. Medlemmer av teknikken samfunn over hele verden gjorde det de kunne for å støtte den. Vi startet oppslaget fungerer releer der iranerne kunne styrte regjeringen brannmurer. Den spontanitet av teknikken bevegelsen var også en av sine svakheter.

Med så mange oppdateringer på # iranelection, hva reléer (eller fullmektiger) jobbet og hva var ikke ble nesten indiscernible. Jeg begynte å overvåke all den nærhet og opprettet en webside som warehoused som ble fungerer og hvilke som ikke var. Jeg spurte folk jeg aldri hadde møtt og aldri snakket med før til post @ meg på Twitter noen de visste om. Og de gjorde.

Men denne informasjonen var offentlig. Noen på Twitter kunne finne det. Hvem som helst kunne få tilgang til siden jeg har laget. Da Vokterrådet begynte overvåking tweets rapporterte andre medlemmer av samfunnet det og rapportert det til meg. Vi måtte tilpasse seg kjapt for å opprettholde evne til iranske opposisjonen til å mobilisere. Raskt, satte jeg opp en sikker side. I stedet for å sende reléer @ meg offentlig, jeg nå bedt for dem som skal sendes via Direct Melding (DM) eller e-post. De kom i en flom.

Min webside har blitt angrepet av Iran. Min servere er smeltet. Men enkeltpersoner i opposisjonen er fortsatt kunne bruke teknologien til å mobilisere hverandre. Og teknikken samfunnet rundt om i verden er fortsatt i stand til å støtte dem.

Nå er mindre enn tjuefire timer senere er jeg mottar over 2000 samtidige tilkoblinger per sekund fra Iran. Når jeg våkner, vil jeg ha mottatt over 300 e-poster fra frivillige prøver å bidra og belysning banen videre for en bevegelse - både nye og gamle.

Amerikanerne ignorerte omveltning av demokratiet sitt. Når et folk, bedre enn oss, stå opp for å sikre deres, kunne jeg ikke, jeg ville ikke la dem ned. Revolusjonen er kanskje ikke TV, men det vil være tweeted.

Relaterte artikler:

1. Blogger er fremtiden!
2. Vi møttes på nettet, etter valget
3. Tonight's Plans?
4. Grønt Kort # 16
5. Hvordan sette opp en proxy for Iran borgere (Virtual Machine Disk Format!)

Skrevet under Abstract, Politikk by Austin